- Negativ Feedback (NFB).
En av de tradisjonelt store forskjellene mellom rør og transistorkonstruksjoner er graden av negativ feedback. Veldig mange triodebaserte forsterkere, spesielt singel ended, kjøres helt uten noen form for NFB, noe som medfører at det produseres et spekter av overharmoniske komponenter som gir sitt bidrag til lydbildet eller lydsignaturen om du vil. En forsterker overlesset med NFB vil selvfølgelig oppføre seg veldig bra på papiret, med lav distorsjon, høy båndbredde etc, men den subjektive opplevelsen av lyden vil være en annen.
- Karakteristikk ved klipping.
Mange (de fleste) rørforsterkere har iboende soft klipping. Det vil si at signalet ikke plutselig møter en hard "murvegg" ved maks effekt, men en gradvis deformering. En form for kollisjonspute med andre ord. Igjen er dette avhengig av mengden NFB forsterkeren er utstyrt med, jo mer NFB jo hardere blir klippingen. Også strømforsyningen vil bidra til soft klipping, i en rørforsterker er det ofte mer "sagging" enn i en moderne transistorforsterker som er utstyrt med en stiv strømforsyning.
- Utgangstrafo.
Gode utgangstrafoer koster penger og ofte er dette en komponent det er fristende å spare noen kroner på. Utgangstrafoer kan ha alle mulige slags gufne karakteristikker, men felles er at billige trafoer går i metning i bassområdet. Det gjør dyre trafoer også, men ved lavere frekvens og høyere effekt. Konsumtrafoer er oppgitt til å greie en gitt effekt før de går i metning, hvis ikke annet er oppgitt kan du være rimelig trygg på at denne effekten ikke gjelder ved 20Hz (men ved en mye høyere frekvens). Resultatet er farging av lyden i bassområdet. Transistorforsterkere er ikke avhenging av utgangstrafoer og slipper unna denne problemstillingen.
- Utgangsimpedans.
En rørforsterker har ofte høy utgangsimpedans. Single ended i området flere ohm, push pull ofte under 1 ohm. Dette i motsetning til transistorforsterkere som uten problemer kan ha en utgangsimpedans i milliohm området. Det vil si at en rørforsterker er mer kresen på lasten enn en transistorforsterker. Og mister forsterkeren grepet over det den skal kontrollere, altså høyttaleren, gir dette helt klart negative konsekvenser for lydbildet. Men dette handler mer om matching av komponenter.
- Mikrofoni.
I hifi er jeg litt usikker hvor stor rolle dette spiller i en effektforsterker, men gitarforsterkere utnyttet denne effekten. Der var høyttaler og rør ofte plassert i samme kasse, men noen centimeters klaring, og ga en ettertraktet substain i lyden. Egentlig er dette en positiv tilbakekobling laget på bakgrunn av at rør er følsomme for mekanisk påvirkning.
Vel, dette var i alle fall noen punkter som kan gi en pekepinn på hvorfor rør og transistorbaserte forsterkere har ulike karakteristikker. Det finnes flere og mer eksotiske ulikheter, men min erfaring er at disse punktene er vesentlige. Både graden av NFB, måten en forsterker møter klipping på og kvaliteten på utgangstrafoene er alle vesenlige faktorer i en forsterkers distorsjonsmønster og dermed lydsignatur.