Dette designet er et resultat av at jeg har for høy B+ tilgjengelig. Med den trafoen jeg har får jeg ~380VDC, noe som er vel egnet til å svi av et par EL84. Det mest logiske ville selvfølgelig ha vært å skaffe til veie en mer egnet trafo, men rørkonstruksjoner handler i utgangspunket neppe om logikk.
Spørsmålet blir da: hvor er det mest hensiktsmessig å svi av de rundt 100 voltene jeg har for mye. En naturlig plass hadde vært i strømforsyningen, for eksempel i et choke input design, eller som her å heve katodespenningen på utgangsrørene vha en dropmotstand. Det siste viser seg å gi noen bonuser: direktekobling mellom driver og utgang, altså en krets fri for koblingskondensatorer. Vel, jeg trenger avkobling av katodemotstandene så helt fritt er det jo ikke, men dog.

Skjemaet:

En annen morsom ting er partiell feedback. Her er det tre feedback-looper: for det første skjermgitter feedback som et resultat av ultra-linear kopling, for det andre feedback mellom anode og styregitter på utgangspentodene og til slutt global NFB.
Partiell feedback på den måten det her er utført gjør at utgangspentodene beveger seg mot en transresistans forsterker. Det innebærer at både inn og utgangsimpedans går mot null. Helt klart en fordel for å drive en høyttaler, men også en utfordring sett fra driverrørets side. For å drive et slikt trinn hadde en transkonduktans driver vært det ideelle, altså en spenning til strøm-konverter. Ikke alle rør er like lineare med hensyn på transkonduktans, men E80CC ser ut til å være en god kandidat med et arbeidspunkt på Va=100V og Ia[q]=~3.5-4mA.

Karateristikk E80CC:

Forsterkningen uten global feedback kan uttrykkes som A = Gm' x Rx', hvor Gm' er inngangstrinnets transkonduktans og Rm' er utgangtrinnets totale transresistans. Med E80CC som inngangstrinn (Gm'=~2.5mA/V) bør Rm' for utgangstrinnet, inklusiv utgangstrafo ligge i området 4k ohm. Noe som gir 2.5mA/V x 4k ohm = 10x, eller 1V inn for 12.5Watt utgangseffekt (i 8 ohm).

Diodene i kretsen har som oppgave å hindre gitterstrøm i utgangspentodene før ting har stabilisert seg. Uten disse ville Ugk (spenning mellom gitter og katode) blitt lik B+ ved oppstart. I praksis vet jeg ikke hvor stort problem dette hadde blitt, men de er både rimelige (jeg har vel et par hundre 1N4148 liggende å slenge) og enkle å tegne inn. De gjør neppe noe ugang.

På arbeidsbenken:

Terminalbordet med tre novalsokler ferdig montert, er kjøpt hos pcX (canada).

02-JUN-2006:

Det går ikke så veldig fort fremover med dette prosjektet. Noe av grunnen til det er rett og slett ventetid på komponenter fra underleverandører. Vel, strømforsyningen er ferdig. Det er en klassisk konstruksjon med separat forsyning for høyre og venstre kanal. I tekniske termer kan det oppsummeres slik: Trafo -> felles C –> Choke L+R -> C L+R, glødespenningen er hevet til ca 50VDC, mest pga utgangspentodene hvor katoden vil sveve på rundt 100VDC.

Strømforsyning:

Slutt-trinnet vil mates fra strømforsyningen via en 6-leders kabel (GND, C-, 2xfilament, B+R, B+L), ELFA har flere utgaver beregnet for spenninger opp til 600V. For moro skyld har jeg fått tak i plugger med tilhørende kontakter ala Quad, hunn-plugg for poweret og hann-plugg for forsterkeren.

Kontakter ala Quad:

Forsterkeren ja, der vil jeg som tidligere sagt bruke noval-bordene fra PcX og utgangstrafoer fra Hammond. De vil være av "Classic Hi-Fi 1600" serien, men med avplukkede sidestykker og lagt horisontalt med en boks over. De to sprekkene i fronten er for 2 x EM87, altså trolløyer.

EL84 Forsterker:

12-JUN-2006:

Ferdig resultat lakkert i British Racing Green:

MiniPP:

Siste utgave av skjemaet:

(c) Jan Erling Veiset, NO-6600, 16-APR-2006/10-JUL-2006