Det gode med å gjøre ting selv, er at man gjør som man vil. Finnes det noe i et kretsløp man ikke liker eller av annen årsak ønsker å endre, ja da endrer man det.
En slik ting er fasevenderen i K4040 byggesettet mitt:
24. februar 2005
En litt mer teknisk gjennomgang.
Neste trinn er litt vanskeligere å tenke seg logikken bak. Det er i utgangspunket en helt tradisjonell split-load fasevender, men uten negativ bias på gitteret! Selv om gitterlekken ikke er veldig høy (820k) er det mulig det bygger seg opp negativ bias når signal påtrykkes. I alle fall ser det ut som denne delen av røret kjøres veldig hardt. Noe som også må til for å greie å levere nok spenning til utgangstrinnet.
For full utstyring av effekttrinnet (4xEL34, B+420v) trengs ca 25 volt RMS. Legger vi på 50% til headroom, bør fasevenderen greie å levere rundt 37 volt RMS eller 100 volt p-p. Både teori og målinger viser at trinnet har veldig små marginer. Fasevenderen er og blir en flaskehals i denne konstruksjonen.
Modifisering, nytt kretsløp fasevender.
Samtidig bytter jeg koblingskondensatorene fra 22nF til 220nF. Dette vil senke open loop frekvensresponsen fra rundt -3dB@30Hz ned til -3dB@3Hz. Forhåpentligvis gir dette bedre kontroll i bassområdet.
Praktisk gjennomføring.
Etter modifisering av modifiseringen og en del loddearbeid var det tid for målinger. Resultatet var over all forventning, ca 55v rms før klipping ut i fra fasevender. Det vil si at her er det massevis av headroom.
Bilde før og etter:
Arbeidstegning:
1) Fjern følgende komponenter:
2) Kutt printbanen mellom R87 og C19/C20
3) Monter følgende komponenter:
4) Lag forbindelse mellom R88 og C19/C20 på undersiden av printet (gul strek)
5) Gjør tilsvarende for den andre kanalen.
6) Skru forsterkeren sammen og dra på volum.
Beskrivelse original kretsløsning.
Fasevenderen er bygget rundt dobbeltrioden ECC83. Det første steget brukes utelukkende til gain, i underkant av +40dBu, og det neste steget er en split-load fasevender. Fordelen med split-load er at det er en enkel og ryddig konstruksjon, og de er uproblematisk å ballansere. Ulempen er mangel på evne til å levere (høy) spenning.
Trioden som jobber som forsterker har følgende arbeidspunkt: Ia=0.65mA, Ug=0.65v (blå kurve). Trinnet jobber med forholdsvis høy anodelast, 390k og inngangsimpedansen til neste trinn er veldig høy, blant annet pga positiv feedback. Alt i alt, trinnet jobber så langt opp mot full gain som overhodet mulig.
For å slippe så veldig mange endringer beholder jeg ECC83, går bort fra split-load venderen og erstatter den med en paraphase splitter. Det statiske arbeidspunket er likt for begge triodene, Ia=1.4mA, Ug=1.4v (rød kurve). Jeg mister noe gain, estimert gain med Rl i neste trinn rundt 130k er ca +33dBu eller et tap på ca 6dB i forhold til original løsning. Umax er beregnet til 40v RMS med Ub=365v.
Den praktiske øvelsen er på mange måter det enkleste, det er rett og slett godt gammeldags håndverk. Egentlig hadde jeg forberedt meg godt med å tegne inn de nye komponentene på en kopi av oversiden av printet. Men hva hjelper vel det når skjema og utlegg ikke stemmer overrens? Til dere i Velleman som skriver dokumentasjon; skjerp dere!
Her er arbeidstegningen jeg jobbet ut i fra.
Hvis du ønsker å oppgradere fasevenderen i din K4040 bør det gå bra hvis du følger oppskriften under.
