18-OKT-2006:
Da har jeg kontaktet Mapletree om chassisarbeid, blitt enig med Demostenes om en pris for 8 stk 842VHD og bestilt trafoer fra Sowter UK. Point of no return med andre ord.
Forslaget til chassis (2 x monoblokker) som jeg sendte over til Mapletree ser slik ut:
Skjemaet over utgangstrinnet.
Trafokoblede steg med direkteglødede trioder i utgangen.
31-DES-2006:
I dag er det nyttårsaften og jeg fikk de første bildene av chassisene, ready for painting, som det sikker kalles i Canada.
03-JAN-2007:
Chassis lakkert i Canadian red og klar for eksport til Sunndalsøra.
Selv har jeg tuslet med noe småtteri som layout av katodenettverk. Det høres veldig flott ut men det er består bare i å plassere noen komponenter mellom to terminalstriper på mest mulig fornuftig måte. Tanker man må gjøre seg er: hvor blir det varmt? Små polypropylen kondensatorer liker ikke å bli plassert like inntil en 20W effektmotstand og så videre.
Mest av alt synes jeg det er veldig greit å ha tenkt i gjennom ting på forhånd, før man begynner å koble, slik at man kan sette på autopiloten og sniffe inn røyken av blyholdig loddetinn og forsvinne inn i en dagdrøm med Julie Andrews og andre suspekte ting.
17-JAN-2007:
Da har jeg fått alle komponentene i hus og jeg har gjort litt mer puslearbeid. To braketter er laget, en skal under interstagetrafoen og den andre under utgangstrafoen. Avstanden mellom hullene på brakettene er tilpasset trafoene slik at det forhåpentligvis bare blir å skru ting sammen.
Den ene braketten huser inngangstrafoen og den andre strømforsyningen til drivertrinnet.
Jeg har foretatt målinger av både interstage og inngangstrafo. Inngangstrafoen hadde en båndbredde på 70kHz, IS-trafoen kun 25kHz. Dette sammen med det faktum at IS-trafoen ble levert med andre mål enn bestilt gjorde sitt til at jeg kontaktet Sowter og påpekte at dette ikke var bra nok. Resultatet ble at jeg fikk viklet to nye IS-trafoer kostnadsfritt og fritt tilsendt. Meget god kundebehandling av Sowter UK med andre ord.
Da er det vel bare å starte med å skru ting sammen, slik at det blir en forsterker ut av det...
01-FEB-2007:
Mesteparten av kobling og monteringsarbeidet er ferdig og det er tid for litt testing. I dag er driverkretsen med inngangstrafo, EL84 og interstagetrafo klar for en sjekk. Dette utgjør signalveien fra inngangen frem til gitteret på utgangsrørene. Målingene er gjort med et par Siemens NOS EL84. Det må også nevnes at jeg måtte avvise et par EL84 Golden Dragon fordi spredningen i produksjonen (gløde-effekt) var for høy. Glødingen for driverne er her 12.6V seriegløding, noe som fordrer små toleranser, med GD EL84 ble spenningen over rørene målt til ~5V og ~7V.
Drivertrinnet arbeider under følgende betingelser: B+=280V, Ia=2x25mA, felles uavkoblet katodemotstand.
Forsterkning: 23 ganger. Det vil si at det trengs om lag 3Vrms på inngangen for å forsyne utgangsrørene med 70Vrms (som er nær full utstyring).
Frekvensgang: <10Hz – 55kHz +/-1dB (40Vrms ut).
Dette lover bra, frekvensgangen ligger innenfor +/-0.2dB fra 20-20kHz, noe som er meget bra i en slik konstruksjon, økningen på 1dB i området 30kHz vil nok flate litt ut når utgangsrørene skal drives (Miller-kapasitans, etc.)
Distorsjon ved 70Vrms: -65dB, 0.06% 2HD, -60dB, 0.1% 3HD. Meget oppløftende resultat, 0.1% tredjeharmoniske ved full utstyring betyr at drivertrinnet fungerer så godt som det er praktisk mulig å få det.
Maks utgangsspenning ble målt til over 160Vrms. Så jeg har en del å gå på for å drive sluttrørene.
Alt i alt vil dette drivertrinnet være et meget godt utgangspunkt for å mate to par 842VHD.
02-FEB-2007:
I dag foretok jeg nye målinger med andre rør (gamle Phillips EL84) og jeg fikk en veldig udefinert negativ flanke på digital-scopet mitt. På det gamle analoge så jeg hva som egentlig skjedde: negativ flanke hadde tydelige oscillasjoner, en burst rundt flere hundre kHz eller kanskje høyere.
Det er typisk hva du kan oppleve med rør med høy gm uten gridstoppere, så den første tanken min var å sette inn en seriemotstand på 1k som gridstopper..
Det som var problemet var at impedansen i inngangstrafoen stiger i takt med frekvensen, ved 1MHz er den veldig, veldig høy og gitteret på inngangsrørene er omtrent ikke ac-messig koblet til jord. I ettertid sier jeg: selvfølgelig, slik kan det gå.
Det gjorde sitt til at jeg endret både inngangstrinnet og utgangstrinnet til en mer normal type med to motstander, en på hver fase.
03-FEB-2007:
Noen tekniske funderinger og litt andre ting:
Den lave forvrengningen vil jeg tro skyldes at det er rimelig lav effekt som omsettes. 70V inn i to motstander på 22k tilsvarer 2 x 0.23W eller samlet i området 0.5 watt. Et vanlig utgangstrinn med triodekoblede EL84 greier vel om lag 5watt i klasse AB med THD rundt 2.5%. Hvis vi for et øyeblikk antar at THD er proporsjonal med utgangseffekten indikerer det ca 0.25% THD ved 0.5W.
En annen faktor som bidrar positivt mhp distorsjon er at rørene kjøres med en forholdsvis høy reflektert last (Raa=11k) og at rørene aldri forlater klasse A. Under disse betingelsene er EL84 svært lineare, jeg vet ikke om så mange andre små effektrør som greier å gjøre jobben bedre.
Drivertrinnet er konstruert for å kjøres i ren klasse A, det vil si at katodepotensialet er rimelig spikret: når det ene røret svinger positivt går det andre negativt og spenningen over Rk vil være konstant, noe som oppfattes av rørene som en virtuell veldig lav katodemotstand. Jeg gjorde et forsøk med en 220u avkoblingskondensator men ser ingen endring i amplituden på utgangen. Det påstås også at en uavkoblet katodemotstand vil hjelpe for linearisering av trinnet. Mullard anbefaler også uavkoblet katodemotstand. Alt dette gjelder selvfølgelig bare i klasse A.
Klasse AB2 ja, jeg vet egentlig ikke om 842 er beregnet for å kjøres i klasse 2. Jeg har en KT88 basert sak som jeg kjører i klasse AB2 og den greide effektivt å spise opp noen kinesiske KT88.
Uansett, forsterkeren er ikke designet for å kjøres i klasse 2 men den vil heller ikke klippe brått når det skjer. Interstagetrafoen er egentlig en step-up trafo 10kCT:10+10, det vil si at det skjer en impedanstransformering i forholdet 1:4. Hvis vi antar at indre resistans i EL84 er 2k i triodemodus vil 2x EL84 i klasse A utgjøre en primærresistans rundt 1k, transformert opp vil dette tilsvare 4k på sekundærsiden. Denne er terminert med 2x22k så utgangsimpedansen burde bli 4*11/(4+11)k, altså 2.9k. I praksis vil den pga tap i trafoen bli noe høyere, jeg målte utgangsimpedansen til 3.6k. Det betyr at transienter som krysser grensen for klasse 2 vil bli komprimert og sammenklemt. Hvor mye vet jeg ikke, det kommer an på effektiv gitterresistans for 842.
Jeg tror dette vil få forsterkeren til å spille kraftigere enn den i virkeligheten er. Ja, den vil nok forvrenge signalet, men flat klipping vil ikke finne sted før drivertrinnet gir seg ved om lag 3 watt omsatt effekt inn i gitteret.
Mange av svarene får jeg nok i morgen når jeg har planer om å ferdigstille den ene forsterkeren. Det som står igjen er egentlig bare småtteri: permanent tilkobling av nett-trafoene og koble ferdig 230V-siden (nettbryter, sikring etc) og kablingen for katodetilkoblingene på likeretterrørene. Tenker jeg vil bruke dobbelisolert kabel til det formålet, vanlig tynn koblingstråd med en plastikkslange rundt. Samme type som de røde ledningene koblet til anoden på rørsokkelen på bildet under.
Jeg er på grensen til paranoid når det gjelder høyspenning, men bedre å forsøke å gjøre ting ordentlig enn å slurve når vi snakker om spenningsving (ac+dc) opp mot 1000V.
04-FEB-2007:
Ferdig med den ene monoblokken.
Tekniske data finnes på hovedsiden for prosjektet.